De fleste leverandører svarer på dette spørsmålet med «det avhenger». Vi forklarer i stedet hva det avhenger av, så styret kan regne et realistisk overslag før noen kommer på befaring.

Kort svar: det leveres som en tjeneste, ikke som et kjøp

Et felles brannvarslingsanlegg fra oss er en løpende tjeneste. Leie av utstyr, installasjon, alarmoverføring til døgnbemannet alarmstasjon og utrykning ligger i avtalen.

Det betyr at kostnaden er en forutsigbar sum per boenhet per måned, og at dere slipper engangsbeløpet et nytt anlegg vanligvis krever. Nivået avhenger av antall boenheter, byggets utforming og om det finnes anlegg fra før — forholdene vi går gjennom lenger ned.

Etter en befaring får styret et konkret nivå å regne på, med alt inkludert. Vi oppgir det ikke før vi har sett bygget, fordi et tall uten befaring er en gjetning.

Hva betyr det for et helt borettslag?

Kostnaden per boenhet faller med størrelsen på laget. Et borettslag med 60 leiligheter betaler mindre per enhet enn et med 12, fordi sentral, prosjektering og oppkobling koster omtrent det samme uansett.

For de fleste boligselskap havner brannvarsling blant de mindre postene i driftsbudsjettet — lavere enn det de fleste styrer antar før de har spurt.

Det er også verdt å se den mot det laget allerede betaler. Har dere alarmoverføring i dag på en gammel avtale, er det ikke uvanlig at et nytt og bedre anlegg ligger nær det eksisterende nivået.

Hvorfor er det en løpende kostnad og ikke en investering?

Dette er delen som betyr mest for styret, og som ofte avgjør om saken går gjennom i det hele tatt.

Leie av utstyr og installasjon er inkludert. Dere slipper engangsbeløpet et nytt brannanlegg vanligvis krever, og dermed slipper dere å legge en investeringsbeslutning fram for årsmøtet. Det blir en driftskostnad, på linje med andre løpende kostnader, som styret i mange tilfeller kan vedta selv.

Du kjøper ikke utstyr. Du får en tjeneste som virker.

Det betyr også at utskifting om ti år er vårt ansvar, ikke en ny sak for et framtidig styre. Detektorer har begrenset levetid, og et anlegg som eies må skiftes ut på boligselskapets regning når den tiden kommer.

Vi sier ikke at det alltid er riktig løsning. Har laget god likviditet og ønsker å eie anlegget, er kjøp et fullgodt alternativ. Men for de fleste er det å slippe et investeringsvedtak forskjellen mellom å få gjort noe i år og å utsette det igjen.

Hva styrer kostnaden?

Antall boenheter. Kostnaden per enhet faller med størrelsen. Et lag med 60 leiligheter kommer lavere ut per enhet enn et med 12, fordi sentral, prosjektering og oppkobling er omtrent det samme uansett.

Om det finnes anlegg fra før. Har dere en brannsentral som fungerer, trenger dere ofte bare overføring til alarmstasjon. Det er langt billigere enn et nytt anlegg, og mange oppdager at de allerede betaler mer enn det til en gammel avtale.

Antall detektorer og meldere. Følger av byggets størrelse, antall etasjer og planløsning. Lange korridorer og mange trapperom gir flere punkter.

Byggets alder og konstruksjon. Eldre bygg uten forberedt kabling krever mer arbeid. Trådløse anlegg har gjort dette rimeligere enn det var, særlig i murgårder der kabling er kostbart.

Om anlegget skal varsle brannvesenet direkte. Det krever overføring til en alarmstasjon som er godkjent for det.

Krav til prosjektering og dokumentasjon. Større anlegg skal prosjekteres etter NS 3960, standarden for brannalarmanlegg i Norge. Det er en engangskostnad, men den er reell, og den er noe av det som skiller et anlegg som består kontroll fra et som ikke gjør det.

Betaler dere allerede for alarmoverføring?

Mange boligselskap har overføring til en alarmstasjon fra før, på avtaler inngått for lenge siden og indeksregulert hvert år uten at noen har sett på dem.

Er dette dere, er det verdt en gjennomgang — både av kostnaden og av hva dere faktisk får. To ting å sjekke:

Går overføringen til en stasjon med egne utrykningsenheter? Et alarmsignal som ingen rykker ut på er halve tjenesten. Betaler dere det samme for overføring uten utrykning, er prisen bare én del av bildet.

Når ble avtalen sist vurdert? Vi ser regelmessig avtaler som har løpt uendret i mange år, med en kostnadsutvikling ingen har fulgt med på.

Send oss gjerne siste faktura, så regner vi ut differansen. Er den ikke i deres favør, sier vi det.

Hva skjer når alarmen går?

Kostnaden henger sammen med hva som faktisk skjer, så det er verdt å se kjeden:

Detektoren registrerer røyk eller varme. Brannsentralen varsler alle boenheter lokalt med lyd og lys. Signalet går videre til vår døgnbemannede alarmstasjon, der en operatør vurderer det umiddelbart. Vekter sendes, og brannvesenet rekvireres.

Alt dette ligger innenfor samme avtale, med ett kontaktledd. Det er verdt å sjekke hvor mange ledd som er involvert i en tilsvarende løsning fra andre — det er der ansvarsfraskrivelsen oppstår når noe ikke virker.

Vi leverer i alle FG-klasser

Sikringsnivået følger risikoen i bygget. For innbruddssikring går skalaen fra grad 1, som dekker bolig og lav risiko, til grad 4 for verdihåndtering og datasentre. Vi leverer i hele spennet, og de fleste boligselskap ligger i det nedre.

For brannalarm styres omfanget av NS 3960 og byggets bruk, ikke av FG-klassene. Det er en vanlig sammenblanding, og det er greit å kjenne forskjellen når man leser tilbud fra flere leverandører.

Hva er styrets ansvar?

Styret har ansvar for brannsikkerheten i fellesarealene: regelmessig kontroll og vedlikehold av brannvarslingsanlegg og slokkeutstyr, at rømningsveier holdes frie, og at beboerne får informasjon om brannvern. Kontrollen skal dokumenteres, og dokumentasjonen inngår i boligselskapets HMS-arbeid.

Den enkelte beboer har ansvar for utstyret i sin egen bolig. Styret bør likevel minne om at det finnes og blir kontrollert.

Årlig kontroll skal utføres av et kvalifisert firma og dokumenteres. Mellom kontrollene kommer løpende ettersyn, som eier eller styret kan gjøre selv.

Hva avdekker en brannteknisk gjennomgang?

Før noen kan si hva et anlegg skal koste, må noen se hva som står der. En brannteknisk statuskartlegging går gjennom bygget systematisk og ender i en skriftlig rapport med prioritert tiltaksliste.

Det vi typisk finner i et boligselskap som ikke har hatt en gjennomgang på noen år:

Detektorer som har gått ut på dato. Detektorer har begrenset levetid, og en detektor som gir lyd ved test er ikke nødvendigvis en detektor som varsler tidlig nok ved en reell brann.

Soner som ikke stemmer med bygget. Anlegget ble prosjektert for en planløsning som siden er endret. Loftet er blitt boder, kjelleren er blitt sykkelrom, og deteksjonen følger ikke etter.

Rømningsveier som er i bruk til noe annet. Barnevogner, sykler, hensatte møbler. Dette er det vanligste avviket, og det er også det billigste å rette.

Slokkeutstyr uten kontrollhistorikk. Apparatene henger der de skal, men ingen kan vise når de sist ble kontrollert.

Alarmoverføring som ikke går noe sted. Vi har sett anlegg der overføringen ble koblet fra under et arbeid for flere år siden, uten at noen oppdaget det. Anlegget varsler internt, og ingen andre.

Rapporten har en fast pris, og den krediteres ved kjøp over samme beløp i året. For et styre som skal legge fram en sak, er den ofte det som gjør saken konkret nok til å bli vedtatt — fordi den viser hva som må gjøres, hva som kan vente, og hva som allerede er i orden.

Slik sammenligner du tilbud fra flere leverandører

Tilbud på brannvarsling er vanskelige å sammenligne fordi de sjelden er satt opp likt. Fem spørsmål gjør dem sammenlignbare:

1. Er installasjon inkludert, eller kommer den i tillegg? Dette er den største enkeltforskjellen mellom tilbud som ellers ser like ut.
2. Hvor går alarmoverføringen, og er det utrykning i den andre enden? Overføring til en stasjon uten egne utrykningsenheter er en annen tjeneste, selv om linjen i tilbudet ser identisk ut.
3. Er årlig kontroll inkludert, og av hvem? Kontrollen skal utføres av kvalifisert firma og dokumenteres. Noen tilbud forutsetter at boligselskapet ordner dette selv.
4. Hvem eier utstyret, og hvem betaler utskiftingen om ti år? Ved kjøp er svaret boligselskapet. Ved leie er svaret leverandøren.
5. Hva skjer ved en falsk alarm? Utrykning på falsk alarm faktureres hos noen leverandører. Spør om det står i avtalen.

Har dere tilbud fra flere, er vi glade for å gå gjennom dem sammen med styret — også der konklusjonen blir at et annet tilbud er bedre for dere.

Ofte stilte spørsmål

Er felles brannvarslingsanlegg påkrevd i borettslag?
Det avhenger av byggets utforming, størrelse og bruk. Krav til brannalarmanlegg følger av byggteknisk forskrift for nyere bygg, mens eldre bygg vurderes etter forskrift om brannforebygging og byggets faktiske risiko. En brannteknisk gjennomgang gir svaret for deres bygg — vi påstår ikke at det er påkrevd hos dere uten å ha sett det.

Hva er forskjellen på seriekoblede røykvarslere og et brannvarslingsanlegg?
Seriekoblede røykvarslere varsler hverandre innenfor en boenhet eller mellom noen få. Et brannvarslingsanlegg har egen sentral, dekker fellesarealer, gir felles varsling til alle boenheter og kan overføre signalet videre til alarmstasjon. Det er to forskjellige ting, og de forveksles ofte i tilbud.

Kan vi beholde anlegget vi har?
Ofte ja. Fungerer sentralen, kobles den til vår alarmstasjon for overføring. Det er den rimeligste veien til å få et anlegg som faktisk varsler noen.

Hvor lang tid tar en installasjon?
For et vanlig boligselskap gjøres arbeidet over noen dager, avhengig av antall enheter og om beboerne må slippe oss inn. Trådløse anlegg gir kortere arbeid inne hos den enkelte.

Hva med garasjeanlegget?
Garasje krever egen vurdering. Brannspredning der er krevende for brannvesenet å håndtere, og elbillading har gjort temaet mer aktuelt. Vi leverer brannvarsling tilpasset garasje, og overvåkning av ladeanlegg som eget tiltak.

Får vi bedre forsikringsvilkår?
Et FG-godkjent anlegg tilknyttet alarmstasjon gir normalt bedre vilkår. Hva det utgjør for dere, må forsikringsselskapet deres svare på — vi lover ikke på andres vegne.

Hva koster det å ikke gjøre noe?
Vi bruker ikke skremselsargumenter. Men manglende dokumentasjon er det styret oftest blir stående med ved tilsyn. Ikke fordi anlegget er dårlig, men fordi ingen har papirene i orden.

Når bør styret ta saken?

Brannsikring har en tendens til å bli utsatt, fordi den sjelden er akutt før den plutselig er det. To tidspunkt er naturlige:

Når noe annet skal gjøres i bygget likevel. Skal det rehabiliteres, males i oppganger, eller gjøres arbeid i kjeller og loft, er marginalkostnaden på brannarbeid lavere. Stillas og adgang er allerede ordnet.

Når en avtale nærmer seg fornyelse. Har dere alarmoverføring i dag, er fornyelsestidspunktet det naturlige stedet å se på hva dere faktisk betaler og hva dere får.

Utover det er det verdt å merke seg at en befaring ikke forplikter til noe. Flere styrer bruker den bare til å få skriftlig hva som står i bygget, og legger saken fram først året etter.

Har dere fått pålegg etter tilsyn, haster det mer, og da bør dere si det når dere tar kontakt. Da prioriterer vi gjennomgangen og leverer dokumentasjonen i den formen tilsynet ber om.

Neste steg

Vi kommer og ser på anlegget før vi sier noe om kostnad for deres bygg. En befaring tar under en time, koster ingenting, og gir styret en ærlig vurdering av hva som står der i dag og hva som faktisk trengs.

Sikkerhetsgruppen er totalleverandør av sikkerhetstjenester — brannvarsling, alarmsystemer, kameraovervåkning og vakthold — med egen døgnbemannet alarmstasjon, egne utrykningsenheter og 10 000 installasjoner. Vi har vært norsk vaktselskap siden 1999.

Vi setter gjerne styret i kontakt med referansekunder på deres størrelse.

Passer det at vi tar en titt? Foreslå gjerne en dag som passer styret.

Telefon 23 03 07 70